fredag 21. juni 2013

Road trip: Bryce, Zion og Grand Canyon


Ut på eventyr!
USA har mykje spennande å by på. 
Då me skulle leggja ut på sommarferie, sto nasjonalparkane i Utah og Arizona, samt Grand Canyon øverst på ønskelista. 


Turen starta luftvegen til Salt Lake City. 
Når me først bur i Amerika, fann me ut at me ville feriera på skikkeleg amerikansk vis - i campingbil.


Etter åtte månader i paddeflate Texas, var det herlig å sjå igjen fjell. 
Høge fjell, der nokre til og med hadde kvitkledde toppar. 
Med augene, og kamera, på stilk la me avgårde på endelause strekker sørover i Utah. 


Første stopp vart i småbyen Panguitch. 
Ein artig liten cowboylandsby, der blant anna den legendariske bankranaren
Butch Cassidy hadde tilhold i si tid. 


Då turen gjekk vidare begynte dei kjende, raude og spesielle fjellformasjonane
 i Bryce Canyon National Park å åpenbare seg.
Mens eg og Erling kikka opp og fram på fascinerande fjell, 
fatta småjentene like stor interesse for digre biller på stien.


Dei spesielle steinane er ikkje berre fine å iaktta,
men viste seg også å være supre å klatre på.


I den tørre varmen var det stor stas å få gå innunder ein buldrande foss.


Men det var ein som ikkje nøyde seg med å berre gå innunder.
Sjølv om vatnet var kaldt, ville han bevisa at han er tøffare enn oss jentene.... 


Lett å forelske seg i dette spennande landskapet!



Det var mykje fascinerande å sjå i Bryce Canyon. 
Men det det vakraste av alt her var å stå på toppen og sjå ut over alle hoodooane i Silent City - breathtaking!


Frå Bryce gjekk turen vidare til Zion National Park, der me tok buss innover i parken. 


Sprang på kronglete stiar, klatra på digre steinar, fekk nærkontakt med ekorn og kosa oss. 


Neste stoppestad vart i Hurricane, heilt sør-vest i Utah på grensa mot Nevada og Arizona, der det vart ein badestopp ved ein fredeleg innsjø. 



Deretter gjekk turen vidare til sjølvaste Grand Canyon, North Rim. 
Her var forventningane høge, men vart likevel innfridd!


Det var ein mektig følelse å rusle på smale stiar, med juv på 1600 meter rett ned på kvar vår side.
Me følte oss også temmeleg små då me prøvde å forklare jentene
at her kunne me observere to milliardar år med geologisk historie.


Då var det lettare for dei små å ta stilling til verdens minste fugleart, kolibri, som flokka seg rundt ein fuglematar på campingen ved Grand Canyon. 

Med ein slik fascinerande natur, er det vanskeleg å begrense bildebruken.
Eg må derfor dele turen opp i etappar. 

Fortsetjing følgjer...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar